Willy DeVille 1950-2009

Lagt ut september 3, 2009
Kategori: Musikk | Kommenter

En storartet, men underkjent amerikansk populærmusikant har gått bort.

Helt tilfeldig, som en bisetning i et minneord om en annen betydelig, og kanskje også underkjent

På Scenen i Köln 2008. Foto: Hasenläufer

På Scenen i Köln 2008. Foto: Hasenläufer

amerikansk artist, nemlig pianokongen fra Memphis, Jim Dickinson, blei jeg for et par dager siden oppmerksom på at Willy DeVille døde 6. august , i en alder av 59 år.
Da han i juni i år blei lagt inn på sjukehus for behandling mot hepatitt c, oppdaga legene at han hadde langt kommet kreft i bukspyttkjertelen.

William Paul Borsey Jr., som stakk heimefra i 16-årsalderen med den ikke helt originale drømmen om å bli musikant, hadde et rikt musikals liv, fra han starta det blues/r&b/soul-inspirert bandet Mink DeVille i nyveiev-miljøet i New York på midten av 70-tallet, fram til fjorårets fantastiske utgivelse «Pistola».

Men livet var også temmelig omskiftelig. Etter en kort periode blant stjernene med Mink DeVille gikk det heller trådt med karrieren. Et hardt liv, med mye droger og flere personlige tragedier, samt lite hjelp fra gode støttetropper, var nok medvirkende til det. I USA blei han fort glemt, og er det, ufattelig nok, fortsatt. Men han fortsatte heile tida å skrive fin musikk og lage gode plater, som alle som (kanskje minus) en, står seg godt den dag i dag.
I Europa opparbeida han seg etter hvert en ny karriere, og de seinere åra turnerte han årlig her, spesielt var han populær i Frankrike, Tyskland og nederlandene.

Etter min forstand ga Willy DeVille et svært viktig bidrag til utviklinga av amerikansk populærmusikk. Han fortalte gode og viktige historier, var en bra poet, og hadde den empatien og det sosiale engasjementet som skal til for å løfte populærmusikken opp fra banal underholdning til samtidskunst. Han hadde dyp innsikt i populærmusikkens historie, og brukte elementer fra alle tenkelige genrer i sin egen sangskriving. Og, ikke minst, han var en av den samtidige populærmusikkens aller største vokalister. Han hadde stemmeprakt, uttrykk og innlevelse som går langt utapå de fleste av de mer vellykkede musikantene i vår tid.

Sjøl opplevde jeg Willy DeVille i levende live én gang. Det var under et «Rock mot Rasisme»-arrangement i Duedalen i Trondheim, det må ha vært en gang rundt omkring 1980. Jeg mener det var med Mink DeVille, og husker en uhyre mager kar i grønn silkedress som kjederøykte seg gjennom sitt nok så kortfatta sett. Egentlig en temmelig middels opplevelse. Men det var noe i denne opplevelsen en ettermiddag i Trondheimssola, som inspirerte til å utforske musikken hans nærmere. Og siden har jeg i grunnen venta på å få en ny tjangs til å oppleve Willy. Men sånn blei det ikke.

For de som vil vite mer om Willy har engelsk Wikipedia et meget bra oppslag.

Thom Jurek har på The All Music Blogg skrevet et svært godt og innsiktsfullt minneord.

Her på bloggen kan du lese en liten sak om fjorårets album Pistola.

En kampanje er i gang for å få Willy innlemma i The Rock And Roll Hall Of Fame. Viss du syns det er en god idé, kan du støtte kampanjen her. (Og det syns jeg du gjerne kan gjøre!)

Kommentarer

Skriv kommentar

Du må være logga inn for å kommentere denne posten.