Samer i Alaska

Lagt ut november 26, 2008
Kategori: Stereobilder | 1 kommentar

Samer i Alaska, i to utgaver

Samer i Alaska, i to utgaver

Man regner med at det i dag finnes rundt 30 000 mennesker av samisk avstamming i USA. Mange av disse kom som norske, svenske eller finske emigranter uten at det blei fokusert særlig på deres etnisitet. Men ei gruppe blei invitert av amerikanske myndigheter nettopp på grunn av sin spesielle bakgrunn og kompetanse.
I 1894 kom den første kontingenten reinsamer fra Finnmark til Alaska, medførende rein, som ledd i et stort prosjekt for å innføre tamreindrift i Alaska. Bakgrunnen var at myndighetene så for seg en mulig hungersnød blant inuittene, og også mangelfulle matforsyninger til den voksende skare av gullgravere. Tanken var at samene skulle lære grupper av inuitter tamreindrift, slik at Alaska skulle bli sjølforsynt med kjøtt.

Starten på prosjektet var ikke uten store utfordringer og problemer. Men over årene utvikla det seg til å bli svært vellykka, og 30 år seinere regna man med at det beita rundt 350 000 tamrein i Alaska. Mye god mat!
I dag drives det fortsatt med rein, men antallet er nå ned i ca én tidel av hva det var i 1924.

Rundt 200 samer kom til Alaska i forbindelse med dette prosjektet. Forholdet til lokalbefolkninga var stort sett bra, men noen skjærmysler oppsto fordi inuittene opplevde det slik at samene fikk urimelige fordeler når det gjaldt tilskudd og rettigheter i sammenheng med reindrifta. Men mange av samene lærte seg de lokale språkene, gifta seg inn og gikk opp i den lokale befolkninga. I dag er det visstnok liten bevissthet om den samiske bakgrunnen blant etterkommerne til disse. Andre samer gikk inn i andre yrker, som havfiskere og gullgravere, og en del reiste sørover til Midtvesten og slo seg ned som småfarmere i de skandinaviske miljøene der.

I dag finnes det en egen organisasjon for samer i USA, Báiki, og på nettstedet deres kan du lese mer om samene i Alaska.

Stereobildet

Illustrasjonen viser to utgaver av Keystones stereobilde med serienummer 9271, og tittelen: Starting for the Gold fields on Norway Sleds, Haines, Alaska.
Tittelen sier altså ikke noe om det samiske ved motivet. Den øverste utgaven har en baksidetekst, som bruker begrepene Lapland reindeer og Lap sled, men uten å gi noen videre innsikt i det særegent samiske ved dette bildet.

Teksten

Fra multimediabiblioteket

Fra multimediabiblioteket

Jeg gjengir hele teksten her, som en illustrasjon av hvordan stereobildene var sin tids pendant til f. eks. fjernsynet på 60- og 70-tallet: Opplysning og innsikt var minst like viktig som underholdning. I dag er jo, som kjent, de fleste media til for å drukne oss i tanketomt pjatt.
Sjøl om tekstforfatterne den gangen ofte ikke var helt presise, og tonen i overkant belærende, fantes det i alle fall en vilje til å opplyse.
Dette stereobildet har for øvrig en gang tilhørt Champaign Free Library, Illinois, altså et multimediabibliotek for 100 år sida.

In this view we have an excellent representation of a Lapland reindeer train ready to start on its journey over the limitless fields of snow. We notice the broad hoofs of the deer, wisely provided by nature in order to prevent their sinking into the soft or loosely packed drifts. The «Lap» sled reminds us more of a cradle than a sled, and in order to test the virtue of this mode of transportation a small party made a short trip over a little pass to Chilkat on March 29, 1898, utilizing these queer little boat-shaped sleds and the fleet [of] deer. The snow was abundant and the trip was successfully accomplished with much enthusiastic enjoyment, but the participants did not hesitate to declare that to be able to maintain one’s balance in a «Lap» sled, with the deer at full speed, is a feat of which even a Japanese juggler might justly be proud. The experiences of the novice in a «Lap» sled easily outclass those of the most awkward pupil on roller skates or a bicycle.

The feasibility of utilizing the reindeer as a means of transportation in Alaska is stil problematic, but the Government is making further experiment in this line, and it is sincerely hoped that the effort will result in ultimate success.

Copyright, 1900, by B. L. Singley

Teksten forteller altså at bildet er tatt 29 mars i 1898. Om copyrighten gjaldt bildet teksten eller begge deler, går ikke direkte fram, men jeg antar at den i alle fall omfatta bildet, som jo er det viktigste elementet i dette dokumentet.

Det er flere ting i denne teksten man kan reflektere over. Vi merker oss f. eks. at det påpekes at det er naturen som har gitt reindsyrene de praktiske klauvene. Hadde vi spurt dagens guvernør i staten, ville hun vel antakelig framholdt at det var herren i det høye som sto for denne geniale ordninga? Ellers går det vel fram at deltakerne på denne ferden neppe omfatta samene som førte ekvipasjene. De var der nok bare, mens det antakelig var myndighetenes representanter som deltok.

Stereobildestudier

Men, og dette er av de ting som gjør det så morsomt og irriterende å studere/samle stereobilder: En ikke alt for inngående studie av de to utgavene viser at hr. Singley tok flere bilder av sitt motiv denne dagen. Den mest synlige forskjellen på de to utgavene er at på det nederste bildet har herren i den framste pulken reist seg. Men også andre, både dyr og folk, har skifta posisjon, muligens har en mann eller to kommet til. Til tross for samme serienummer og tittel har vi altså to forskjellige bilder. Man kan tenke seg til hvilke muligheter for diskusjoner og spekulasjoner dette gir i en hver stereobildeklubb hvor medlemmene besitter et minimum av sans for detaljer og kategoriseringer!

Herlig.

(Og til de hatteinteresserte, som greier å tolke detaljene i bildene:  Vi er her i ei typisk overgangstid, ved det at noen av myndgihetspersonene på bildet har typiske Homburg-hatter, mens andre bærer mer moderne Fedora-utgaver).

Tillegg 19.12. 2008

Under syning av Vitenskapsmuseets polarårsutstilling «Døden eller Grønlands vestkyst – Fridtjof Nansens Grønlandsekspedisjon 1888–89» blei jeg oppmerksom på følgende:
En av samene som var med og innførte reinsdrift i Alaska var Samuel Johansen Balto, som var en av de to samiske deltakerne på Nansens Grønlandsekspedisjon. Balto, som skreiv om sine opplevelser i Med Nansen over Grønlandsisen i 1888 : min reise fra Sameland til Grønland, skreiv også flere amerikabrev som blei publisert i bladet Nuorttanaste.
I følge biografien på www.polarhistorie.no dreiv han som gullgraver etter at han hadde fullført kontrakten som reingjeter. Han døde barnløs i 1921.

Av mer kuriøs interesse sakser vi fra denne biografien at en hund som var oppkalt etter Balto var førerhund i hundespannet som kjørte siste etappe inn til Nome med medisiner under difteriepidemien i 1925, og såleis oppnådde heltestatus. En statue av heltehunden Balto er oppført i Central Park i NY, og Disney har laget tre tegnefilmer om dyret.
Neste gang man besøker Central Park bør man oppsøke Balto, og reflektere litt over hvordan verden er full av merkelige sammenhenger.

Kommentarer

Én kommentar til “Samer i Alaska”

  1. Stereobilder med samisk motiv - et lite bidrag til Tråante 2017 - arbeidskar.no : arbeidskar.no on februar 9th, 2017 21:31

    […] Innholdet er ennå mer spennende. I 1894 kom den første kontingenten reinsamer, invitert av amerikanske myndigheter, fra Finnmark til Alaska, medførende rein, som ledd i et stort prosjekt for å innføre tamreindrift i Alaska. formålet var primært å skaffe mat til inuitter og gullgravere, men disse bildene viser en test av reinsdyr med pulk som transportmiddel. En utførlig beretning om bakgrunnen for disse bildene finnes, enn så lenge, her. […]

Skriv kommentar

Du må være logga inn for å kommentere denne posten.