Dansk makt – christianitter og politiet

Lagt ut oktober 29, 2008
Kategori: Fellesskapet, Folk og makt | 2 kommentarer

I går formiddag avslutta jeg et til da hyggelig opphold i København med en liten spasertur før bussen ut til flyplassen og heimreise. Jeg hadde vært innom Den sorte diamant, og var på veg tilbake til hotellet rett øst for Rådhusplassen, for å hente bagasjen min.

Plutselig skjærer sirener gjennom bylarmen, ikke noe uvanlig opplevelse i en storby. Men disse er svært

Politimakt

Politimakt møter noen som har noe de vil si

kraftige, og kommer fra en minibuss som vrenger seg gjennom motgående trafikk. Bussen er merka «Politi», og jeg skimter en rekke mennesker med hjelm og visir inni, før den stopper nedi ei sidegate, og 10 visirkledde strømmer ut. Rett bak kommer flere busser til, og like hylende og like trafikkbrøytende. Til slutt er denne gata sperra av tre slike busser, mens andre kjører videre. Flere politimotorsykler og andre politibiler kommer også til. Og jeg oppdager en sveit med sivilkledde menn med ledning til øret og muskuløst kroppsspråk. Og – dette kan vel høres fordomsfullt ut, men er altså observert før jeg forsto hva som foregikk – for det totale bildet er det viktig å slå fast at disse karene ser ut som om de føler seg vel i rollen som autoriteter, at de med en viss glede utøver denne, for noen i situasjonen uforståelige, autoriteten når de føyser folk vekk fra fortauet og nekter andre adgang til legitime ærender i gata.
Rundt i området høres stadig flere sirener. Situasjonen føles ganske nifs. Her må det være noe svært, svært alvorlig under oppseiling. Men styrt av en smule nysgjerrighet runder jeg et kvartal, kommer ned til Gammel Strand, og har god utsikt til dramaet.

Den rødgule fare på Christiansborg

Den rødgule fare på Christiansborg

Og kjernen i dramaet er en flokk på rundt 200-300 demonstranter, nå på veg over mot Christiansborg, etter å ha blitt stoppa ved Vandkunsten på sin veg mot demonstrasjonens egentlige mål, Slots- og Ejendomsstyrelsen. S&E er statens eierorgan i Christiania, og har dagen før, med assistanse av politi utstyrt med bl. a. pepperspray, revet et christianeroppsatt bygg i fristaden. De vil vel hevde å være i sin fulle rett, men kanskje har Fristadens advokat et poeng når han mener det er en smule provokatorisk å rive bygget ei uke før spørsmålet om lovligheten av det skal behandles i retten?
Jeg observerer at det er minst tjue politibusser i aktivitet, og derved minst 200 politimenn som hører til disse. Disse karene er utstyrt med, foruten hjelm med visir,  militær bekledning – støvler og uniformer. I beltet har de en rekke hjelpmidler og arbeidsredskaper, bl. a. kraftige batonger, og de bærer alle synlige skytevåpen. Dette er altså ikke onkel politi, men en antiterroravdeling, og til sammen er det da ca 1 – 1 1/2 demonstrant, medregna kvinner og barn, pr. våpen. Hvor mange av de andre politifolkene som er væpna er ikke godt å si, men jeg føler meg nok så sikker på at mennene med ledning i øret også bærer på noe under de løse jakkene og de harde blikkene.
Politibussene, -bilene og -syklene forflytter seg stadig, og da under svært fulle sirener. Ett av kjøretøyene som sirkler rund er en mattgrå buss uten vinduer for «passasjerene».

Og hva så med den, vi må anta betydelige, fare som disse troppene skal beskytte samfunnet mot?
De ser i alle fall ikke særlig truende ut. I svært slapp formasjon rusler de av gårde, bestykket med noen parolebanner og små Christiania-flagg. Anført av en klovn med et større Christiania-flagg og Christianifargsa drakt. Det er flest ungdommer, men noen eldre, litt værbitte, christianitter sees, og enkelte barnefamilier med kassesykkel og rødgule flagg. Noen litt frynsete i kanten, de fleste nok så alminnelige å se til, og noen antakelig etter fristadens mål riktig staselige typer. At det kan finnes en og annen provokatør som ønsker å konfrontere «makta» mer fysisk, er ikke umulig, men denne lille og lett forhutlede flokken kan da umulig utgjøre en trussel mot et sunt demokrati? Og de lar seg dirigere rundt på Christiansborg av de hylende bussene og de væpnede troppene uten motstand.

Dette er ikke onkel politi!

Dette er ikke onkel politi!

Seinere leste jeg på ei nettavis at demonstrasjonen blei stoppa av politiet uten «stenkasting eller andre episoder». På ettermiddagen hadde det vært konfrontasjoner ved riveplassen, da hadde det flydd noen steiner og til og med en molotovcocktail mot politiet. Tragisk og dumt nok, men ingen politifolk blei skada, meldtes det.

Dette handler sjølsagt om mer enn en enkelt liten demonstrasjon mot Slots- og Ejendomsstyrelsen. Det handler om det ubehaget det utgjør for storsamfunnet at et lite samfunn etablerer seg på tvers av lover og regler. Det handler om at ikke alle finner en brukbar plass i dette storsamfunnet. Og det handler om økonomi: Grunnen i  og rundt Christianaia er verd mange penger.

Og det handler om tryggheten for den vanlige danske. Som er truet av christianitter? Neppe.
Men i de danske avisene disse dagene var det en rekke innlegg om følgene av den siste politireformen. Politiet har forsvunnet fra gatene, folk som ringer politiet etter trusler og til og med beskytning blir bedt om å ordne opp sjøl. Jeg kjenner ikke denne reformen, men tviler ikke på at ressursene som er borte fra gata og folks hverdag nå er allokert til terrorenheter og anna militarisering av styrkene. Bevilgningene er neppe redusert.
Så kan man spørre: Går det an å regne ut f. eks. hvor mange redde gamle damer på Vesterbro som kunne følt seg tryggere i hverdagen hvis noen av anti-Christiania-troppene hadde blitt satt inn mot dop- og kvinnehandelen der i strøket? Svaret er nok så enkelt som: Temmelig mange.

Farlig fanebærer?

Farlig fanebærer?

Det er vanskelig å formidle opplevelsen av maktbruk som er knytta til en politiaksjon av dette kalibret. Rekker av mørke, mørke menn uten blikk bak visiret, men med tydelig eksponerte våpen. Og de utydelige frigjengerne, med en tynn plastledning til det ene øret som eneste markering av uinskrenka makt i situasjonen. Den konsekvente bruken av kraftige sirener ved forflytting, sjøl uten trafikk i nærheten, som en viktig del av regien. Et dystert, rullende fengsel som sirkler rundt og viser seg fram for alle.
Den voldsomme overmakta og arrogansen når storebror skal true lillebror til å godta det storebror har bestemt.

Men for meg er ikke Danmark lenger så «blødt og blidt» etter dette. Det var svært uhyggelig å se hvordan en liten flokk av dette samfunnets outsidere blei møtt med et politioppbud som virkelig hadde vært en fasciststat verdig.

Kommentarer

2 kommentarer til “Dansk makt – christianitter og politiet”

  1. otto on oktober 30th, 2008 14:16

    ikke undervurder demonstranter, en barnevogn kan
    skjule mange molotovs og for den saks skyld demoner ]:-|

  2. arvid on oktober 30th, 2008 21:06

    Tja, neppe var noen av deltakere i denne demonstrasjonen så desperate at de ville putte utette bensinflasker i vogna til ungen sin.
    Og om så var, ville jeg nok tru at Københavnpolitiet har kjennskap til smartere, mindre spektakulære og adskillig mindre ressurskrevende metoder til å nøytralisere slike på i en desorganisert flokk på et par hundre mennesker.
    Demoner i barnevogner har jeg ikke peiling på.

Skriv kommentar

Du må være logga inn for å kommentere denne posten.