Knivologisk metodeproblem

Lagt ut august 29, 2008
Kategori: Kniv, Stereobilder | Kommenter

Gut fra Sæterdal

Gut fra Sætersdal

For den som interesserer seg for knivkulturelle spørsmål er det en sjelden og storveies opplevelse å finne et dokument som viser til eldre tiders knivbruk og knivtradisjon. Dette vårt alminneligste og mest brukte redskap er lite påakta av de som har satt seg fore å dokumentere menneskets gjøren og laden, enten det er i form av tekst eller bilde.
Men noen ganger skjer det altså, man kommer over noe som beskriver eller viser kniven i bruk den gang da. I dette tilfellet dreier det seg om en knivbærende liten Setesdøl, foreviga en gang rundt forrige århundreskiftet, i form av et stereobilde.
Ei samling stereobilder med tilhørende stereoskop fantes på den tida i svært mange dannede hjem. Sjøl de velbemidlede var sjelden særlig bereiste. (Det var sjøfolka som kunne vise til eksotiske reisemål og hjembrakte forunderlige suvenirer den gangen). I stedet for å logge seg inn på billigeflybillettertilheleverden.no investerte man i et sett stereobilder, som, med tidas innebygde fordommer og pedagogiske grep, skulle vise et utsnitt av verden, geografisk eller tematisk avgrensa, til opplysning, undring og innsikt. Og det magiske ved stereobildet, betrakta i et stereoskop, er selvfølgelig at de to bildene flyter sammen til ett, mer eller mindre i tre dimensjoner. (Det kommer nok mer stoff om stereobilder her med tid og stunder).

Utgiver av dette stereobildet, med tittelen ”Gut fra Sætersdal” er John Anderson Publishing Co i Chicago, og det inngår i serien ”Norske prospekter, byer, grupper etc.” Denne utgaven var altså beregna på et norskforstående publikum, men finnes sikkert også i engelskteksta utgave.
Denne lille setesdølen er altså oppstasa slik som en liten setesdøl skulle være i det dannede borgerskaps bilde den gangen. Og her ligger problemet. Dette bildet er ikke tatt ut i felten, så reinskura og pent brodert var de jo ikke til hverdags, knapt nok til fest. Men den som har arrangert dette studioportrettet har altså ment at guten måtte ha en kniv på bukseknappen, og bæremåten er nok sånn omtrent historisk korrekt. En eventuelt medfølgende kniv var antakelig en enkel og, i denne sammenhengen, litt stusselig brukskniv. Portrettøren har derfor funnet fram en litt mer staselig kniv, som i og for seg står pent til resten av stasen, men som aldri har vært noen setesdalskniv.

men kniven er fra Eskilstuna

men kniven er fra Eskilstuna

Denne kniven er laga på en av de på denne tida mange knivfabrikkene i Eskilstuna, det sees blant anna på dekoren i form av ei krone over to korslagte piler, som blei brukt av flere av fabrikkene der. (Muligens et heraldisk symbol, jeg har ikke greid å finne utav det i farten). Blant anna av kostnads- og tradisjonshensyn er det svært lite sannsynlig at en slik kniv har blitt brukt i Setesdalen den gangen.
Så denne tilsynelatende dokumentasjonen av knivtypen i Setesdal på slutten av 1800-tallet er altså bare juks og bedrag, og har helt sikkert bedratt et betydelig antall mennesker som har betrakta verden gjennom stereoskopet sitt. Og om en slik kniv f. eks. dukker opp i et amerikansk knivblad eller på en nettauksjon som ”a typical Norwegian knife from Saeterdal”, så veit vi hvem som har skylda.

Kommentarer

Skriv kommentar

Du må være logga inn for å kommentere denne posten.